Hva går de alminnelige reglene om saksbehandling ut på?
De alminnelige reglene om offentlig saksbehandling består av veiledningsplikt, plikt til å avgjøre saken uten ugrunnet opphold og taushetsplikt, jf. forvaltningsloven kapittel 3.
Hva går reglene om taushetsplikt ut på?
Alle som arbeider i offentlig tjeneste, har taushetsplikt om personlige forhold og om en del andre forhold de får kunnskap om gjennom arbeidet som for eksempel forretningshemmeligheter og forsvarshemmeligheter. Taushetsplikten gjelder også etter at en person har sluttet i offentlig tjeneste eller arbeid, jf. forvaltningsloven § 13 tredje ledd.
I hvilke tilfeller har et forvaltningsorgan plikt til å forhåndsvarsle et vedtak?
Ved enkeltvedtak skal et forvaltningsorgan varsle en part i en forvaltningssak før det blir truffet vedtak, jf. forvaltningsloven § 16. Et slikt varsel skal gi en part mulighet til å ta til motmæle, engasjere advokat eller skaffe seg annen assistanse for å ivareta interessene sine.
Hva innebærer det at et forvaltningsorgan har utrednings- og informasjonsplikt?
Utredningsplikten framgår av forvaltningsloven § 17 (1). Denne regelen sier at et forvaltningsorgan plikter å skaffe seg et tilstrekkelig og riktig grunnlag før vedtaket blir truffet. Saken må være skikkelig utredet og belyst. Det betyr at en saksbehandler plikter å kartlegge og kontrollere om de data som er gitt, er både relevante og riktige.
Informasjonsplikten framgår av forvaltningsloven § 17 andre og tredje ledd. Denne regelen sier at et forvaltningsorgan skal informere en part om opplysninger som dukker opp under saksbehandlingen, og gi en rimelig uttalefrist.
Blir et enkeltvedtak automatisk ugyldig hvis det foreligger en saksbehandlingsfeil?
Enhver saksbehandlingsfeil fører ikke automatisk til at et vedtak blir ugyldig. Et vedtak blir likevel gyldig hvis det ikke er grunn til å tro at saksbehandlingsfeilen har virket inn på innholdet, jf. forvaltningsloven § 41. Er feilen for eksempel manglende forhåndsvarsel, blir vedtaket bare ugyldig hvis det er grunn til å tro at et forhåndsvarsel kunne ført til et annet vedtak.
Hva går regelen om partsoffentlighet ut på?
En part har rett til å se dokumentene i en forvaltningssak, jf. forvaltningsloven § 18. Denne regelen gir rett til innsyn i brev, møteprotokoller, kart, fotografier og liknende som gjelder saken.
Hva er et internt dokument?
Med interne dokumenter mener vi notater, utredninger og møteprotokoller som forvaltningsorganet har utarbeidet selv.
Har en part innsynsrett i interne dokumenter?
En part har ikke innsynsrett i interne dokumenter som notater, utredninger og møteprotokoller som forvaltningsorganet har utarbeidet selv. En elev kan for eksempel ikke kreve innsyn i dokumenter som lærere, inspektører eller andre har utarbeidet til internt bruk i saken hvis du skulle bli part i en forvaltningssak på skolen. En part kan likevel ha innsynsrett i faktiske opplysninger av betydning for saken selv om de står i et internt dokument, jf. § 18 tredje ledd. Derfor skiller vi i denne sammenheng mellom faktiske opplysninger og vurderinger. Unntaket for interne dokumenter skyldes at forvaltningen har behov for å utrede en sak i fortrolighet.
Hvilke krav stiller forvaltningsloven til et enkeltvedtak?
Forvaltningsloven har egne regler om formen på, og innholdet i et enkeltvedtak. Disse reglene finner vi i forvaltningsloven kapittel 5, se §§ 23-27. Forvaltningsloven § 23 sier at et enkeltvedtak skal være skriftlig. I tillegg skal et enkeltvedtak grunngis seinest samtidig med vedtaket, jf. forvaltningsloven § 24. Det skal ikke være nødvendig å be om en begrunnelse.
